Det finnes en rekke ulike måter å utnytte bølgekraft på, og bølgehøvel og kilerennekraftverk er to av måtene å gjøre dette på. Begge disse kraftverktypene er bunnfaste og høster energien i bølger som slår over landområder på kysten.
Vannkraftverk som kan fungere nær land har den fordelen at de er enklere både å vedlikeholde og overvåke, og det betyr samtidig enklere transport av produsert kraft ut til forbruker.
Kilerennekraftverk og bølgehøvel har mange likheter i hvordan de utnytter bølgekraften, men har allikevel noen vesentlige forskjeller som er viktige å forstå dersom man skal kunne bedømme hvilken type kraftverk som vil være mest passende i et gitt kystområde. Både bølgehøyde og -styrke vil være avgjørende for hvilket kraftverk som vil være best egnet, men det er også viktig å ta hensyn til sesongbetonte endringer i vær og klima.
Kilerennekraftverk
I et kilerennekraftverk har man to hoveddeler; en kilerenne som fanger opp bølger, og en kraftstasjon som omdanner bevegelsesenergien fra bølgene.
Kilerennen består av en trakt og et magasin, og fungerer slik at bølgene som slår inn over konstruksjonen blir fanget opp gjennom trakten. Vannet blir så ledet inn i selve kilen som smalner innover. Denne smalningen betyr at kraften fra bølgene vil bli komprimert på et mindre område, og bølgene må dermed slå høyere. Når bølgene blir høye nok vil de slå over kilekanten hvor det videre vil renne ned i magasinet.
Magasinet er utgangspunktet for kraftproduksjonen, og strømmen genereres her på samme måte som den gjør i et vannkraftverk. Fordi vannet er blitt fraktet opp i høyden av kraften fra bølgene, vil vannet nå måtte renne nedover inn i turbinene som driver kraftstasjonen. Denne bevegelsesenergien vil så kunne omgjøres til elektrisk strøm og transporteres til forbrukere.
Illustrasjon: Ole Gunnar Dahlhaug, NTNU, Ungenergi.no
Bølgehøvel-kraftverk
Bølgehøvelprinsippet fungerer i stor grad på samme måte som kilerenneprinsippet, men denne kraftverkstypen ser mer ut som et skråplan med åpninger som kan ta imot bølgene. Se illustrasjonsbildet ovenfor.
En bølgehøvel, eller en seawave slot-cone generator på engelsk, er landfast gjennom en forankring til bunnen, samtidig som den stabiliseres ved hjelp av kraftige ballasttanker.
I bølgehøvelen presses vannet gjennom traktene i skråplanet, og føres så inn i et smalt magasin. Den begrensede plassen vil, på lik linje med kilerennekraftverket, tvinge vannet til å komprimeres, noe som fører til en hastighetsøkning. Vannets kraftige bevegelse frem og tilbake i dette magasinet vil drive en turbin som så vil omdanne vannenergien til elektrisk kraft.
Fremtiden for bølgehøvel
Det forskes mye på optimalisering av bølgehøvler, og teknologien er på stadig fremmarsj. Per i dag trengs det mer finansiering for at denne typen kraftverk skal komme i alminnelig bruk, og det er fortsatt et stykke igjen før vi kan regne med jevn og solid kraftproduksjon fra bølgehøvler.
I Norge har vi et stort fokus på grønn energi og energi for fremtiden, og det er vanskelig å se for seg en fremtid uten utnyttelse av de voldsomme kreftene havet har å by på. De store utfordringene ligger dog nettopp i disse voldsomme kreftene, da kraftverkene må kunne tåle belastningene både fra normale værtilstander og fra de potensielle økningene i stormer som vi kan komme til å se med økte klimaendringer.